Jod

Jod

 

Beskrivelse:

Jod (I) finnes primært i skjoldbruskkjertelen, og dens virkning på stoffskiftet ble oppdaget i 1818.

Jodmangel, som medfører struma, er i dag en sjelden sykdom da Jod tilsettes i bordsalt og finnes i melk (kraftfor til melkekyr inneholder sjøplanter). Overskuddet av Jod skilles ut gjennom urinen.

Måleenheten for Jod er mikrogram (mcg).

 

Anbefalte Dagsdoser:

Ifølge Statens ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 225 mcg. Anbefalte døgndoser er 150 mcg.

Jod finnes i sjøplanter som tang og tare, i egg, kjøtt, brød, melk, ost og fisk i tillegg til salt.

 

Funksjon:

Jod inngår i produksjonen av skjoldbruskkjertelens hormoner, spesielt thyroxin som styrer stoffskiftet.

 

Praktisk Bruk:

Barn trenger 40-50 mcg daglig, mens voksne vil trenge 100-150mcg daglig for å hindre mangeltilstander.

I behandling av struma må doseringen være forsiktig i starten og stoffskiftet bør sjekkes jevnlig.

Jodtabletter anbefales ved utslipp av radioaktive jod-isotoper i forbindelse med forventet atomnedfall.

Daglige doser på over 1000 mcg kan gi betennelser i skjoldbruskkjertelen, og føre til nedsatt thyroxinproduksjon.

 

Om Jod fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler”:

 

Vet du at:

  • Kroppen inneholder 10-20 mg Jod, hvor 2/3 finnes i skjoldbruskkjertelen? Den tilhører samme kjemiske gruppe som Fluor (halogener).
  • Et årlig beløp pålydende 8 milliarder blir brukt til behandling av Struma (tykk hals) og Jodmangelsykdommer i Tyskland? I en befolkningsundersøkelse fra en dansk provinsby (Randers) hadde 10% av de 68-årige kvinnene Struma, eller var operert på grunn av Struma.
  • Jodmangel sannsynligvis er en utbredt lidelse? Jodmengden i jord og landbruksprodukter antas å være generelt laverer i områder som har vært dekket av is. Etter istiden ble Jod og andre sporstoffer utvasket grunnet smeltevann. De mest Jodfattige områdene i Europa er alpene. Her var det høy forekomst av Struma før innføringen av Jodtilskudd.

 

Virkning:

  • Jod er et essensielt sporstoff, hvor eneste kjente funksjon hos mennesket er å inngå i produksjonen av thyroxin, skjoldbruskkjertelens hormon, som styrer stoffskiftet i alle cellene.
  • Mistanker om andre virkningsmekanismer er ennå ikke bekreftet. Større konsentrasjoner i hjerne, mageslimhinnen, spytkjertler og ammende brystkjertler gir mistanke om interessante sammenhenger, som krever ytterligere forskning.

 

Mangeltilstander:

  • Er det for lite Jod til å danne tilstrekkelig stoffskiftehormon, reagererer skjoldbrukskjertelen med vekst. Denne fortykkelsen i halsen kalles Struma.
  • Jodmangel er utbredt i Skandinavia, særlig i innlandsområder, hvor det ikke spises fisk. Derfor blir Jod tilsatt i vanlig bordsalt.
  • Når vi koker fisk, reduseres Jodinnholdet.
  • De Jodholdige hormonene regulerer vekst, utvikling, energiomsetning og produksjon av proteiner.
  • Jodmangel i svangerskapet kan medføre fosterskade. Hjernens utvikling er følsom for mangel på hormoner fra skjoldbruskkjertelen. Kretinisme er en medfødt hjerneskade, som viser seg ved hemmet vekst, skader i nervesystemet og lav intelligens. Finnes kun i områder med Jodmangel.
  • Planter især fra korsblomstfamilien (kål, karse, radise, sennep, raps og kålrot) inneholder svovelholdige forbindelser, som nedsetter hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen. Et ensidig overforbruk kan derfor svekke stoffskiftet.

 

Døgndosering:

  • Voksne: Optimal forebygging, 150 mcg – Som medisin 1000 mcg
  • Barn: Optimal forebygging, 50 mcg – Som medisin 90 mcg

 

Tilskudd anbefales:

  • Om man bor i et område med økt forekomst av Struma, eller om det er en tendens til Struma i familien.
  • Om man bor i et land som ikke tilsetter Jod i bordsalt.
  • Vegetarianere kan få behov for ekstra tilskudd, om de ikke spiser fisk eller bruker Jodsalt.
  • Gravide anbefales et Jodinntak på 175 mcg/dag og ammende på 200 mcg/dag.
  • Morsmelk bør inneholde minst 50 mcg Jod per liter. Store deler av Skandinavia ligger antagelig inder denne grensen.

 

Som medisin:

  • Mot Struma, som skyldes Jodmangel. Man må starte med små doser for ikke å risikere en overproduksjon av stoffskiftehormoner og dermed forhøyet stoffskifte.
  • Jodmangel i svangerskapet kan medføre varige fødselskader: dvergvekst, manglende mental utvikling og kjønnsmodning.
  • Nyere forskning tillegger Jod en antioksidativ effekt med gunstig virkning på forkalkingssykdommer
  • Ved radioaktivt utslipp (med Jod¹³¹) anbefales Jodtabletter for å unngå at radioaktivt Jod tas opp med senere risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen som resultat.

 

Overdosering:

  • Doser på 1000-2000 mcg/dag over lengre tid kan føre til betennelser i skjoldbruskkjertelen. Den forsvinner dog ved reduksjon av dosering.
  • For mye Jod (over 500 mcg/dag) kan hos eldre medføre en overproduksjon av hormon, med forhøyet stoffskifte som resultat.
  • Radioaktivt Jod som forurensningskilde (f.eks etter en atomkraftulykke) forårsaker de største skadene, da det hurtig konsentreres i skjoldbruskkjertelen.
  • Unngå slankepiller med store mengder Jod. De kan medføre forstyrrelser i hormonbalansen på lang sikt.
  • Jod utskilles hovedsaklig gjennom urinen.

 

Husk:

  • Ved radioaktivt utslipp er det nødvendig å spise Jodtabletter for å unngå skader på stoffskiftet og senere kreft i skjoldbruskkjertelen.
  • Radioaktiv forurensning kan reduseres ved kelationsbehandling med EDTA
  • Jodtabletter blir for gamle i løpet av få år
  • Man kan godt ha både Struma og lavt stoffskifte uten å mangle Jod

 

Finnes i:

  • Meieriprodukter og fisk er de viktigste Jodkildene.
  • Egg, kjøtt og brød inneholder mindre mengder
  • Drikkevannets Jodinnhold varierer mye fra et vannverk til et annet.

 

The Broccoli Company:

TBC har Økologiske Helsekostprodukter, produsert etter GMP-Standard, hvor følgende inneholder Jod:

 

–         VitaminOx Pro: Inneholder 76mcg, per dagsporsjon

–         Multivitamin og Mineral #2: Inneholder 150mcg per tablett (gir 450mcg per dag)

 

Sjekk ut produktene: Klikk Her!

http://shop.thebroccoli.com/TeamHaugen

Reklamer

Et Biologisk Kosthold

Jeg har laget et opplegg som jeg kaller «Et Biologisk Kosthold» som vil gi kroppen de beste forutsetningene for Optimal Helse 🙂

Den er basert på Blodtypedietten og satt sammen for å påvirke hormonsystemet minimalt. Balanse er nøkkelordet.

 

Det er i så fall noen verdier jeg har behov for å vite for å skreddersy oppsettet til deg:

 

Blodtypen din.

Alder.

Vekt.

Høyde.

(for å kunne legge opp til riktig mengde)

Antall treningsøkter per uke på mer enn 1 time.

Litt om hvilke utfordringer du har samt hva du ønsker å oppnå.

 

Jeg tar nå 350,- for å skreddersy oppsettet, hvor du får et 16 siders ebook, med teori, oversikt og tips, samt 20-25 enkle menyer du kan velge fra.

Ved kjøp av kostforsterkningspakken «The Helthy Meal» til 1095,- vil du få skreddersydd opplegget GRATIS 🙂

http://www.brokkolieffekten.com/40562292

 

Ved å følge opplegget seriøst i minst 3 mnd, gir jeg resultatgaranti 🙂

 

Gleder meg til å hjelpe deg til en bedre hverdag og mot dine mål 🙂 Utrolig moro når kroppen fungere optimalt og man har mentalt overskudd 🙂

 

Har du noen spørsmål er det bare å ringe eller sende mail 🙂

+47 920 56 899

geir@brokkolieffekten.com

Krom

Beskrivelse:

Krom (Cr) ble oppdaget i 1957 som en del av et stoff som regulerer blodsukkeret – Glukose Toleranse Faktor (GTF).

Krom finnes i kroppen som et (treverdig) positivt ladet ion.

I naturen finnes det både organisk og uorganisk krom, der den organiske formen tas best opp.

Man antar at det finnes ca 4-6 mg krom lagret i kroppen, fortrinnsvis i huden, fettvev, hjerne, muskler, milt, nyrer og testikler.

Alder eller et dårlig kosthold i form av raffinerte matvarer gjør at opptaket hemmes.

Måleenheten for Krom er mikrogram (mcg).

 

Anbefalte Dagsdoser:

Ifølge Statens Erneringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 125 mcg. Anbefalte døgninntak er 50-200mcg.

De beste kildene for Krom i kosttilskudd er organisk Krom i form av Krom pikolinat, Krom nikotinat, Krom citrat og Krom fra ølgjær – GTF krom.

Krom finnes i ølgjær, krydder, kjøtt, hvetekorn, hvetekim, østers, poteter, egg, kylling, nøtter, artisjokker, bananer, spinat og sjampinjong.

 

Funksjon:

Den viktigste funksjonen til Krom er at det er med på å regulere blodsukkeret ved at det inngår i glukose toleranse faktor – GTF. Dette stoffet sørger for at insulinet har de beste vilkår for å balansere blodsukkeret.

 

Praktisk Bruk:

Barn trenger 30-50 mcg Krom. Og siden vårt kosthold inneholder lite Krom, kan alle voksne ha nytte av et tilskudd på 100-200 mcg daglig.

Ved tilstander som lavt blodsukker og diabetes bør man innta 200-400 mcg Krom, for det vil være med på å regulere blodsukkeret. Dette vil også gjøre at risikoen for at diabetespasienter utvikler åreforkalkninger og hjerte- karlidelser minskes.

Mennesker med stor søthunger vil også ha nytte av kromtilskudd.

 

Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser, men doser over 1000 mcg over tid er ikke å anbefale.

 

Om Krom fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler”

 

Visste du:

  • At krom allerede i 1959 ble klassifisert som livsviktig mineral for dyr og først 20 år senere for mennesker?
  • At krom finnes i tilstrekkelige mengder i naturlig føde?
  • At krommangel ikke er et kjent fenomen i India? Krydder er rikt på krom.
  • At raffinering og tilberedning fjerner mye av kostens krominnhold?
  • At kroppen har vanskelig for å oppta uorganiske kromsalter, kun 1%, mot 20% av det organisk bundne krom i f.eks kromgjær?
  • At det transporteres i blodet av ferritin. Hvor det ofte er et omvendt proporsjonelt forhold mellom jern og krom (høyt jern medfører ofte lav krom, og omvendt).

 

Virkning:

  • Krom inngår (sammen med Vitamin B3 og 3 aminosyrer) som en viktig del av den såkalte glukose toleranse faktor (GTF). Den har betydning for en normal sukkerforbrenning, som hjelpemiddel for insulinets sukkertransport inn gjennom celleveggene og demper blodsukkersvingningene.
  • Ved økt sukkerinntak ses det en økt utskillelse av krom i urinen.
  • De første symptomene på krommangel er ofte en sterk trang til søte saker, noe som for leder en inn i en ond sirkel.

 

Mangelsymptomer:

  • Lave Kromverdier ses ofte i forbindelse med forkalkninger, sukkersyke, lavt blodsukker (glukoseintoleranse) og høyt kolesterol.
  • Tendens til humørsvingninger og tungsinn forverres ved Krommangel
  • Utilpasshet etter et søtt måltid eller ved sult styrker mistanken.

 

Tilskudd anbefales:

  • Den skandinaviske kost dekker ca halvparten av vårt Krombehov. Alle voksne kan derfor ha nytte av tilskudd
  • Krommangel er sannsynligvis en medvirkende årsak til den aldersbetingede sukkersyken
  • Dagsdoser:

Forebygge/Støttebehandling/Som medisin: Voksne: (120mcg/200mcg/opp til 400mcg), Barn (50mcg/80mcg/100mcg)

Som medisin:

  • Ved abnorm sukkerforbrenning (glucoseintoleranse) kan tilskudd av krom forbedre tilstanden. Kanskje er dette tidenes mest oversette folkesykdom. Symptomer som generell trang til søte saker, hodepine, overveldende tretthet, irritabilitet og dårlig humør kommer 1-2 timer etter maten, men ikke på sukkerfattig kost. Det er forvirring blant leger om diagnosen, da blodsukkerverdiene kan være normale. Problemet ligger inne i cellene og kan ikke alltid ses i en blodprøve. Løses det med sjokolade i stedet for Krom, vil det gi en betydelig overvegt.
  • Ved aldersdiabetes bør man alltid forsøke med tilskudd av krom. Det kan gi mindre behov for medisin.
  • Anbefales gravide kvinner, som føder store barn og har sukker i urinen.
  • Det enzym i leveren, som bremser produksjonen av kolesterol, inneholder krom. Tilskudd av krom bør være førstevalg av preparat ved forhøyet kolesteroltall.
  • Det synes å være en sammenheng mellom kromfattig kost og økt risiko for åreforkalkning og blodpropp, og ytterligere forskning kan få stor betydning for folkehelsen

 

Finnes i:

Krydder (mørk pepper), skalldyr, ølgjær, hele hvetekorn, hvetekim, mørk sirup, nøtter, hvetemel, artisjokker, salvie, sjampinjong, asparges, svisker, rosiner og rørsukker.

 

The Broccoli Company:

TBC har Økologiske Helsekostprodukter, produsert etter GMP-Standard, hvor følgende inneholder Krom:

 

–         VitaminOx Pro: Inneholder 60mcg, per tablett, (gir 120mcg per dag)

–         Multivitamin Mineral #2: Inneholder 60mcg per tablett (gir 180mcg per dag)

 

Sjekk ut produktene: Klikk Her!

http://shop.thebroccoli.com/TeamHaugen

Sink

Beskrivelse

Sink (Zn) er et mineral som det finnes 1,5-3,0 gramav i kroppen, hovedsakelig i prostata, sæd, skjelett, muskulatur og hud.

Sinkopptaket er avhengig av behovet og magesyrekonsentrasjonen og skilles ut i avføring, urin og svette.

Sink inngår i over hundre forskjellige enzymer, og mangeltilstander kan oppstå ved stress, forbrenninger, kirurgi og slanking.

Måleenheten for Sink er milligram (mg)

 

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 25mg.

Anbefalte døgninntak er 15mg.

Befolkningsundersøkelser viser at inntaket i store deler av befolkningen ligger lavere enn dette.

De beste kildene for Sink i kosttilskudd er organisk Sink bundet til aminosyrer. Sink sulfat, sink pikolinat, Sink citrat og Sink glukonat gir best opptak. Sink sugetabletter er et Sinkpreparat som inneholder aminosyrebundet Sink og Vitamin C som sugetabletter.

Sink finnes i kjøtt, fisk, lever, østers, eggeplomme, melk, grønnsaker, hvetekim, hele hvetekorn, nøtter og bønner.

 

Funksjon

Sink inngår i en rekke viktige enzymer som blant annet hjelper leveren til å bryte ned alkohol, til å danne energi og til å ta opp fosfor i skjelettet.

Videre inngår Sink i nukleinsyrene i arvematerialet, og det inngår i enzymet superoxid dismutase som har antioksidative egenskaper.

Sink er med på å regulere hormonproduksjonen.

Det er også viktig for forplantningsevnen fordi det stimulerer dannelsen av sædceller.

Sink hjelper også til med å ivareta huden, samt øke celleproduksjonen.

 

Praktisk Bruk

Barn bør ta 7-10mg Sink daglig og voksne bør for å forebygge mangler ha 25-50mg.

Generelt bør mennesker med alkoholproblemer, hud-og hårplager, røykere og vegetarianere bruke Sinktilskudd.

Sink bør brukes før og etter kirurgiske inngrep da det forebygger infeksjoner og gjør sårtilhelingen raskere.

Av samme årsak brukes Sink i behandlingen av hudlidelser som akne, eksem og leggsår. Folk med sprø negler og tørt hår kan også ha nytte av sinktilskudd.

 

Som immunstimulerende middel har Sink vist seg gunstig ved forkjølelse og influensa. Sink som sugetabletter er effektive til behandling av forkjølelse.

Sink virker positivt på prostataplager og nedsatt sædkvalitet. Videre vil mennesker med spiseforstyrrelser ha nytte av Sink, helst sammen med Vitamin B6.

Som medisin kan doser inntil 200mg brukes.

 

Ingen registrerte bivirkninger på anbefalte doser, men doser over 2000mg kan gi oppkast, kvalme og diaré.

 

Om Sink fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler

Visste du

  • At Sink er et livsviktig spormineral og antioksidant, som inngår i over 200 enzymer (bl.a SOD = superoxid dismutase)
  • At det samlede sinkinnholdet i organismen er 1,5-3g, som er ca halvparten av jerninnholdet men 10-15 ganger høyere enn kobber. En stor del er bundet til knoklene og kan ikke brukes.
  • At et hvitt blodlegeme inneholder 25x mer Sink enn et rødt. I de røde blodlegemene er det et stabilt forhold mellom enzymer og Sinkinnholdet.
  • At mellomøret, bukspyttkjertelen, prostata, lever, øye og muskelvev inneholder høye konsentrasjoner av Sink.

 

Virkning

  • Sinkstoffskiftet blir regulert via hormoner fra Hypofysen. Et komplisert system tildeler Sink en regulerende betydning for produksjonen av flere livsviktige hormoner (f.eks binyrebarkhormoner). I blodplasmaen er 34% bundet til proteiner mens de resterende 66% lett kan mistes på grunn av en løs binding.
  • Sink spiller en viktig rolle i mange livsprosesser: vekst, kjønsmodning og hormonbalanse, produksjon av insulin, i sårhelingsprosesser og som aktivator i mer enn 100 kjemiske enzymprosesser (karboanhydrase, alkalisk fosfatase, LDH, ADH, SOD, arginase, endolase).

 

Mangeltilstand

  • Skandinavisk gjennomsnittkost inneholder ca halvparten av den anbefalte dagsdosen på 15-20mg
  • 30-40% av kostens sinkinnhold blir tatt opp via tarmen, men om man har mangel på Vitamin B6 blir det skilt ut igjen. Ved sinkmangel bør det også inntas Vitamin B6.
  • En hyppig årsak til sinkmangel hos kvinner er P-piller. Det er blitt registrert fall i sinkverdiene ved p-piller samt i den siste tredjedelen av svangerskapet. Mest sannsynlig spiller det kvinnelige kjønnshormonet Østrogen en hovedrolle.
  • Sinkmangel avspeiles i alle blodets bestanddeler: blodvæske (plasma), røde (erythrocytter) og hvite blodlegemer (leukocytter). Så blodet er velegnet for å sjekke ang mangeltilstand.
  • Plasmasinkkonsentrasjonen er også en god indikator for organismens ernæringstilstand. I puberteten og i perioder med kraftig vekst er konsentrasjonen lavest og tilskudd av Sink er av stor betydning.
  • Et fall i blodets sinkinhold ses ofte i forbindelse med infeksjoner, ondartede svulster, blodkreft, blodmangel, leverbetennelse, leversykdommer, nyrebetennelser, stort hjerte, lavt stoffskifte, dårlige binyrer, kroniske sår, aktiv tuberkulose og etter blodpropp i hjertet (de første 2 ukene).
  • Både for mye og for lite magesyre reduserer opptakelsen av Sink.

 

Tilskudd Tilrådes

  • En lang rekke neurologiske og muskulære lidelser samt sykdommer i skjelettet forbindes med Sinkstoffskiftet
  • Unge i pubertetens vekstperiode
  • Ved feil- og mangelernæring og sykdommer i tarmen, som forhindrer opptak av Sink.
  • Ved hormonelle forstyrrelser
  • Ved kronisk alkoholisme
  • Lidelser i hud, hår og negler kan forverres av Sinkmangel
  • Kvinner, som har merkelige spise- og luktbehov under graviditeten, eller er belastet av tungmetaller (amalgam i tennene).
  • Vegeterianerer, da Sink fra planteriket er tungt opptagelig
  • Røykere bør ta tilskudd av Sink, da den beskytter kroppen mot kadmium fra tobakken og andre tungmetaller fra miljøforurensingen

 

Som medisin

  • Ved dårlig motstandskraft over for infeksjoner
  • Ved sykdommer med relasjon til kjønnsorganer (sterilitet, prostataproblemer).
  • Det finnes en lang rekke lidelser i mage-tarmkanalen, som kan medføre Sinkmangel. Den hyppigste er fett i avføringen (steatorrhoe). I det alkaliske miljøet i tynntarmen kan Sink danne uløselige komplekser med fett og fosfat. En svekket fettfordøylse kan medføre økt tap av Sink, uansett hva årsaken egentlig er.
  • Ved en arvelig blokkering av Sinkopptagelse i tarmen (akrodermatitis enteropatika).
  • Ved uforklarlig og plutselig hørselsnedsettelse
  • Ved spiseforstyrrelser (anoreksi og bulimi). Ca 1/3 av disse pasientene har Sinkmangel og merker en betydelig bedring ved tilskudd av Sink og Vitamin B6

 

Husk

  • Symptomer på Sinkmangel kan være endret smaks- og luktesans, dårlig appetitt, spisevegring, hårtap, eksem, psoriasis, sterilitetsproblemer, dårlig motstandskraft, sårhelingsproblemer, veksthemming, sen pubertet, neurologiske forstyrrelser med følelsesforstyrrelser.
  • Sink i kreftsammenheng er et uavklart problem. Hos pasienter med kreft ses økt utskillelse i urinen og lave blodverdier. Da sink er en vekstfaktor, oppfattes dette av noen av forskere som tegn på, at kroppen forsøker å redusere sinkkonsentrasjonen. Andre mener å ha observert en mindre tendens til spredning av kreften ved moderate sinktilskudd. Inntil disse forholdene er avklart, bør kreftpasienter unngå store doser.
  • Da jern, Sink og kobber opptas via de samme mekanismene, kan tilskudd av jern i lengre perioder medføre blodmangel på grunn av for lite Sink og kobber.
  • Sinktilskudd svekker effekten av tetracykliner (som anvendes ved vanskelige infeksjoner eller til behandling av uren hud).
  • God sædkvalitet forutsetter tilstrekkelig med Sink. Hyperaktiv kjønnsdrift kan medføre Sinkmangel hos menn (mister ca 2g ved hver sæduttømming)
  • Sink samarbeider med Vitamin B6, Vitamin A, flerumettede fettsyrer, veksthormoner og kjønnshormoner.
  • Sink konkurrerer med Jern, Kobber og Tungmetaller (kvikksølv, bly, kadmium).

 

The Broccoli Company:

TBC har Økologiske Helsekostprodukter, produsert etter GMP-Standard, hvor følgende inneholder Sink:

 

–         VitaminOx Pro: Inneholder 8mg, per dagsporsjon (foreløpig utilgjengelig i Norge)

–         Multivitamin Mineral #2: Inneholder 3mg per tablett (gir 9mg per dag)

–         C-vitamin Brusetablett: Inneholder 10mg per tablett

 

Sjekk ut produktene: Klikk Her!

http://shop.thebroccoli.com/TeamHaugen

Hormoner

Det har vist seg å være helt avgjørende å ha kunnskap til hormoner og deres virkemåte (og kommunikasjonen hormonene imellom) for å forstå aldringsprosessen.

 

Hva er et Hormon?

Ordet hormon kommer fra det greske ordet hormao, som betyr ”jeg vekkes til aktivitet”.

Et Hormon er en biokjemisk budbringer – eller sagt på en annen måte: Det er et molekylært rop om handling som kan virke med en utrolig hastighet, kompleksitet og målrettethet for å overføre informasjon.

Studiet av hormoner kalles endokrinologi, men egentlig er det bedre å definere det som studiet av biologiske kommunikasjonssystemer.

Hormoner utgjør kjernen i kroppens indre kommunikasjonssystem. Disse prosessene kalles eksocytose (noe forlater cellen) endocytose (noe kommer inn i cellen). De biokjemiske stoffene som beveger seg fra celle til celle, kalles biologiske responsomdannere.

Hormoner er den biologiske motsatsen til trådløs kommunikasjon, bare langt mer komplekse.

Hormoner må være komplekse for å virke i og med at de styrer informasjon. Det biologiske budskapet de overfører, er ikke beregnet på hver eneste celle i kroppen, men bare på ytterst spesialiserte celler. For at hormonene skal finne riktig celle, har cellen reseptorer (mottakere) som gjenkjenner det spesielle hormonet og fungerer som nøkkelen i en lås.

Dersom en celle mangler reseptor for et hormon, forblir ”døren” stengt, og hormonet får ikke endret cellens biologiske respons.

Av og til utfører et hormon flere oppgaver. Likeledes kan en biologisk funksjon bli påvirket av mange forskjellige hormoner. For eksempel kan minst fire ulike hormonsystemer benyttes for å opprettholde konsentrasjon av blodsukker og dermed sikre at hjernen kan fungere som den skal.

 

Endokrine Hormoner

De fleste hormoner overfører informasjon via kroppens motorvei – blodomløpet. Disse kalles endokrine hormoner. De beveger seg hurtig fra stedet de utskilles, til der handlingen skal utføres ved å benytte blodomløpet som transportvei.

De mest kjente endokrine hormoner er Østrogen og Testosteron.

Samtlige endokrine hormoner blir produsert i en særskilt kjertel eller et eget organ, og slippes så ut i blodet for å finne sine målvev. Når den finner sin reseptor blir det levert en uhyre kraftfull beskjed til målcellen om å sette i gang ulike tiltak.

 

Det endokrine hormonsystemet blir i siste omgang styrt av kroppens egen ”Trollmann fra Oz”, kjent som hypotalamus. Den ligger dypt inne i hjernen og mottar hele tiden signaler fra kroppen (f.eks om temperatur, blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon, ulike hormonkonsentrasjoner osv) via sentralnervesystemet. Ut fra denne datastrømmen utskiller hypotalamus det som kalles frigjørende hormoner, som tilbakelegger svært korte avstander via en direkte forbindelse til hypofysen.

 

Hypofysen befinner seg i hjernen, og er en av de få delene av hjernen som står i direkte kontakt med blodstrømmen. Den lille kjertelen produserer 10 forskjellige hormoner som kan slippes direkte ut i blodstrømmen takket være frigjørende hormoner, som utskilles av hypotalamus.

Noen hormoner går direkte i blodstrømmen, mens andre søker seg fram til målvev og frigjør andre hormoner som i sin tur bestemmer den endelige hormonvirkningen på kroppens celler.

Etter hvert som konsentrasjonen av disse sekundærhormoner øker i blodet, sender de signaler tilbake til hypotalamus via sensorer i sentralnervesystemet. Når hypotalamus registrerer at den ønskelige biologiske virkningen er oppnådd, blir den midlertidige produksjonen av de spesifikke frigjøringshormonene stengt og hindrer hypofysen i å utskille mer av det spesielle hormonet.

Dette komplekse tilbakekoblingssystemet utgjør vår hormonelle livline. Dess bedre det virker, desto langsommere eldes vi.

 

Bl.a blir følgende hormoner skilt ut fra hypofysen som starter med reaksjon fra hypotalamus:

Veksthormon – Til leveren som påvirker IGF-1

FSH – Til ovariene, som danner Østrogen

LH – Til testiklene, som danner Testosteron

ACTH – Til binyrene, som danner Kortisol

TSH – Til bukspyttkjertelen, som danner Skjoldkjertelhormon

 

Man kjenner til 9 endokrine hormonkjertler:
3 ligger i hjernen (konglekjertelen, hpofysen og hypotalamus)

3 ligger i halsen (skjoldskjertelen, biskjoldskjertelen og brisselen)

2 i bukregionen (binyrene og bukspyttkjertelen)

1 i forbindelse med kjønnsorganene  (testiklene hos menn, eggstokkene hos kvinner)

 

Dette kommunikasjonssystemet fremstår enda mer komplisert når man vet at hormonene opptrer ”i par”. Hormonene virker som en termostat i huset og opprettholder biologiske funksjoner innenfor nøye avgrensede soner. For å kunne gjøre dette på en effektiv måte, har par eller sett med hormoner ofte motsatte fysiologiske funksjoner, og den konstante ”slåsskampen” dem imellom sørger for å holde systemet i balanse.

 

Reguleringen av blodsukkernivået er et eksempel på en slik balanse. Insulin og Glukagon er det hormonelle paret som i første rekke regulerer blodsukkernivået.

Insulin reduserer blodsukkerkonsentrasjonen, mens Glukagon øker den.

Om disse kommer i ubalanse fungerer hjernen dårliger.

Et eks: Du spiser en stor pastaporsjon med ost til lunsj. Karbohydratene i pastaen har gjort at det i ett sett frigjøres insulin ut i blodet, noe som presser blodsukkerkonsentrasjonen nedover. Da pasta inneholder svært lite protein, som trengs for å stimulere hormonet glukagon, som øker blodsukkerkonsentrasjonen, vil pastamåltidet forrykke insulin/glukagon-balansen.

Dette medfører at man blir søvnig ved at hjerneaktiviteten synker merkbart, da det ikke lenger finnes tilgjengelig optimale mengder av den fremste drivstoff, blodsukker.

 

Slike hormonelle parsystemer oppsto ganske sent i evolusjonen, siden bare svært komplekse biologiske systemer krever så detaljert og finstemt styring.

 

Autokrine Hormoner

Autokrine hormoner slippes ut fra en celle, og vender så tilbake for å påvirke den samme cellen eller dens nærmeste nabo så sant det finnes en egnet reseptor i målcellens cellevegg.

Autokrine hormoner behøver ikke å la seg føre med blodstrømmen, da målet finnes like i nærheten.

Selv om disse hormonene var de første naturen utviklet, har disse vært vanskeligst å undersøke. Grunnen er at man ikke kan ta prøver av dem fra blodet, da de ikke befinner seg der, og at de virker i forsvinnende små konsentrasjoner (fordi de er så kraftfulle), og at de ødelegger seg selv i løpet av få sekunder.

Eikosanoider som syntetiseres på grunnlag av kostholdsfett, er blant de mest kraftfulle autokrine hormonene.

 

Parakrine Hormoner

Mellom ytterpunktene endokrine og autokrine hormoner finnes – både hva kompleksitet og evolusjonær utvikling angår – de parakrine hormonene.

De er gjerne forvist til egne kanaler eller særskilte fysiske strukturer i kroppen for å sikre at de ikke sirkulerer i et for stort område.

Typiske parakrine hormoner er de frigjørende hormonene som beveger seg fra hypotalamus til hypofysen via den såkalte hypofysestilken, samt nervotransmitterer (f.eks serotonin), som frisettes av en nerve for så å krysse et lite rom (kjent som synapsen) for deretter å samvirke med andre nerver og skape en biologisk respons.

 

Disse tre typene hormonsystemer (det endokrine, autokrine og parakrine) utgjør vårt bilogiske kommunikasjonssystem. Alle tre komponenter må samvirke om målet er å reversere aldring.

Hormonsystemet kan betraktes som den biologiske motsatsen til Internett- bare at systemet er mye mer komplekst.

Prøv å forestille deg 60 milliarder celler som forsøker å utveksle langt mer komplekst informasjon. Dette skjer i kroppen hvert sekund. Akkurat som Internett må all denne informasjonen passere en sentralt plassert server som uten forvrenging overfører informasjonen til andre deler av kroppen. Denne serveren heter Hypotalamus i vårt biologiske Internettsystem, og er alfa og omega når det gjelder å bevare nøyaktigheten til den hormonelle kommunikasjonsstrømmen.

Nøyaktigheten ivaretas av et sikkerhetssystem som styres av autokrine hormoner. Jo mer effektivt disse fungerer, desto bedre blir kommunikasjonen mellom cellene og hypotalamus. Sluttresultatet er at aldringsprosessen sinkes, om ikke reverseres.

Til alt hell er de sentralt plasserte autokrine hormonene i vårt biologiske Internett Eikosanoider, som man kan regulere ved hjelp av maten man spiser.

 

Kostholdets Viktighet

Kunnskap om hvordan vi skal bruke kostholdet for å bevare nøyaktigheten i informasjonsstrømmen til og fra den sentrale serveren (dvs hypotalamus) i hele vårt biologiske Internett, danner det molekylære grunnlaget for et vellykket aldringshemmende opplegg.

Det at kostholdet spiller en så avgjørende rolle for den hormonelle kommunikasjonen, virker ved første øyekast ikke særlig høyteknologisk. Imidlertid formidler nyere forskning i økende grad kunnskap som gjør at man må betrakte mat som en viktig evolusjonær drivkraft.

Det er klart at jo mer velnært en organisme er, desto større er sannsynligheten for at den lykkes i å overføre genene sine til neste generasjon.

Hormonene som styres av kostholdet, har mest å si for at vi overlever og følgelig har størst aldringshemmende potensial dersom man kan få dem til å fungere optimalt.

 

Hvordan næringstoffene styrer kommunikasjonen mellom de ulike hormonsystemene, må derfor følgelig danne grunnlaget for en aldringshemmende strategi.

Sone Kosthold

  • Lev Sunnere, Lenger og Bedre
  • Skjerp din Mentale Yteevne og bli Lysere til Sinns
  • Få Større Sexlyst og Utholdenhet
  • Forebygg Hjertesykdom, Diabetes og andre Livstilssykdommer

Denne artikkelen om Sone kosthold er basert på boken til Barry Sears ”Hold deg ung i sonen” fra 1999. Den er ganske omfattende og anbefales på det sterkeste om man er noe interessert i hvilken effekt hormonbalanse har på kropp og sinn. Jeg vil prøve å trekke ut litt essens, som vil hjelpe deg til å være i sonen.

Og kombinerer man det med Blodtype kost og forsterker maten med Kosttilskudd basert på Brokkolieffekten, har man et meget sterkt utgangspunkt for et rikt og helsefremmende liv J
Lykke til.

De Biologiske Aldringsmarkørene

For å kvalifisere som biologisk aldringsmarkør, defineres en markør som en biologisk prosess som ikke bare kan måles og kvantifiseres, men som også er universell.

Kreft f.eks er en sykdom som er knyttet til aldring, men alle får ikke kreft, og kan således ikke være en aldringsmarkør.

Her følger noen biologiske aldringsmarkører.

Markører som øker med alderen:

–         Insulinresistens

–         Systolisk Blodtrykk

–         Andel Kroppsfett

–         Lipid-forholdstall

Markører som avtar med alderen:

–         Glukosetoleranse

–         Oksygenopptak

–         Muskelmasse

–         Styrke

–         Temperaturregulering

–         Immunfunksjon

Samtlige fysiologiske forandringer på listen kan føres tilbake til en enkelt faktor – for høye konsentrasjoner av hormonet Insulin, og er dermed sannsynligvis den fremste enkeltårsaken til fremskyndet aldring.

Hvordan påvirker Insulinkonsentrasjonen de biologiske aldringsmarkørene?

Insulinresistens:

Økning i insuliresistens (økning av insulin i blodstrømmen) påvirker andre hormonsystemer, spesielt eikosanoider (som i siste instans styrer immunforsvaret). Insulin lagrer, spesielt karbohydrater, og uten nok insulin ville cellene dødd. Med økt insulinresistens blir det fortsatt produsert insulin men dets lagringsevne blir sterkt svekket, dermed produseres det mer insulin (for å senke blodsukkerkonsentrasjonen med rå kraft) som igjen skaper en overproduksjon av insulin i blodet, hyperinsulinisme.

De første tegnene på hyperinsulinisme er økt lagring av kroppsfett.

Systolisk Blodtrykk:

Hyperinsulinisme har en uheldig innvirkning på en usedvanlig kompleks gruppe hormoner, eikosanoider, som er aldringens molekylære grunnlag. Eikosanoider er på mange måter ”sjefshormonene” som styrer en lang rekke fysiologiske prosesser.

Jo høyere insulinkonsentrasjonen er, desto flere lages det av åresammentrekkende (dårlige) eikosanoider som igjen øker blodtrykket.

Jo mindre insulin i blodstrømmen, desto flere lages det av åreutvidende (gode) eikosanoider.

Det er derfor balansen mellom disse motsatt virkende eikosanoidene som bestemmer blodtrykket.

Andel Kroppsfett:

Høyere insulinkonsentrasjon fremmer lagring av overflødig energi i fettvevet, og samtidig hindrer det frigjøring av lagret kroppsfett for å skaffe energi. Den hemmer fettcellens ”dørvokter”, den hormonfølsomme lipasen.

Lipid- forholdstall:

Hyperinsulinisme vil også redusere nivået av HDL-kolesterol (”det gode kolesterolet”). Derfor er det ikke overraskende at alle lipid-forholdstall der HDL er en av komponentene, også vil øke. I tillegg stimulerer for høyt insulinnivå leveren til å produsere mer kolesterol og øker dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Glukosetoleranse:

Redusert glukosetoleranse er bare et annet uttrykk for at insulinresistensen øker, og kroppen kan ikke oppta glukose fra blodet på en effektiv måte. Dermed må kroppen øke produksjonen av insulin, som gir en ond sirkel.

En av de mest nøyaktige kliniske metodene for å bestemme glukosetoleransen, er en blodprøve som måler bindingen mellom glukose og protein i plasma. Spesielt bindingen mellom glukose og hemoglobin i de røde blodlegemene.

Jo høyere forekomst av glykosylert hemoglobin i blodet, desto mer glukoseintolerante blir vi, og desto raskere eldes vi.

Oksygenopptak:

Oksygenopptaket ser ut til å avta med en prosent årlig etter fylte 20 år. Den er et uttrykk for evnen til å tilføre musklene tilstrekkelige mengder oksygen slik at det ikke dannes melkesyre.

Angina er en prosess som kan inntre på relativt lave nivåer med fysisk belastning, hvor hjertemuskelaturen ikke får nok oksygen, og det danner seg melkesyre.

Fra et hormonelt synspunkt er det særskilt 3 områder som påvirker denne aldringsmarkøren, som alle har sammenheng med hyperinsulinisme.

1)      Lungekapasiteten; som i siste instans reguleres av eikosanoider, enten bronkieutvidende (gode eikosanoider) eller bronkiesammentrekkende (dårlige eikosanoider). Økt insulinkonsentrasjon fremmer overproduksjon av bronkiesammentrekkere. Astma-anfall er et slikt eksempel på overproduksjon av bronkiesammentrekkere og gir redusert oksygenoverføring. Ødelagt lungevev som følge av røyking, sykdom eller miljøskader vil svekke lungekapasiteten ytterligere med alderen.

2)      Diameteren på blodkapillarene som omgir lungevevet; Jo større disse ørsmå blodårenees diameter er, desto raskere vil oksygenet bli overført til de røde blodlegemene. Denne prosessen er også hormonelt regulert av eikosanoidene. Eikosanoider som er blodåreutvidende (gode eikosanoider) vil øke diameteren på de små blodårene som omgir lungevevet, mens eikosanoider som virker åresammentrekkende, vil minske diameteren og dermed redusere oksygenoverføringen. Forhøyet insulinnivå fremmer overproduksjon av åresammentrekkende eikosanoider.

3)      Graden av fleksibilitet i de røde blodlegemene; evnen til å endre form mens de presser seg gjennom kapillarene, fremmes av gode eikosanoider. Jo mer fleksible de røde blodlegemene er, desto større oksygenmengder kan de tilføre cellen. Produksjonen av gode eikosanoider avtar når insulinkonsentrasjonen øker.

Hvis noen av de tre fasene av oksygenoverføring svekkes, blir resultatet en generell svekkelse av oksygenopptaket. Cellen får mindre oksygen noe som gir hurtigere dannelse av melkesyre ved aktivt muskelarbeid og man blir sliten. Derfor avtar fysisk utholdenhet med alderen.

Altså blir oksygenopptaket i høy grad styrt av balansen mellom gode og dårlige eikosanoider, som i sin tur er sterkt påvirket av insulinkonsentrasjonen i blodet

Muskelmasse og styrke:

Vi mister rundt 2,7kg muskelmasse for hvert tiår vi blir eldre, slik at man som 65-åring har mistet 25-30% av muskelmassen og styrken. De musklene vi blir født med, er de vi dør med minus muskelvev som har forsvunnet under aldringsprosessen. I motsetning til hudceller deler ikke muskelceller seg, så muskelmassen avhenger i mindre grad av antall muskelceller enn av deres størrelse.

De 2 hormonene som regulerer opprettholdelse av muskelstørrelse og styrke, er veksthormon og testosteron. Utskillelsen av begge disse hormonene vil avta som følge av forhøyet insulinkonsentrasjon

Temperaturregulering:

Nedsatt evne til temperaturregulering synes å være en universell aldringsmarkør. Når vi blir eldre minsker evnen til å tåle ekstreme temperaturer. Mer vel om sommeren fordi kroppen i mindre grad svetter for å senke kjernetemperaturen, og mindre vel om vinteren da mindre blod når ut til kroppens periferi (fingre og tær).

Denne mangelen på temperaturregulering styres langt på vei av diameteren til blodårene i huden, som i siste omgang reguleres av eikosanoider.

Forhøyet konsentrasjon av insulin påvirker igjen produksjonen av de eikosanoidene som minsker blodårenes diameter, og fører til dårligere blodomløp og nedsatt evne til temperaturregulering.

Immunfunksjon:

Immunforsvaret svekkes med alderen og især de hvite blodlegemenes evne til å bekjempe sykdom. Immunsystemet vårt reguleres av eikosanoider og kan bli sterkt hemmet av høye insulinkonsentrasjoner.

Selen

Beskrivelse

Selen (Se) var før 1970 sett på som et giftig mineral, men i den senere tid har Selen vært et av mineralene som er viet størst oppmerksomhet.

Det ble oppdaget allerede i 1817 av en svensk forsker. I dag blir Selen sett på som et essensielt mineral og viktig i både forebyggelsen og behandlingen av sykdommer.

Selen har oppnådd status ved at det inngår i enzymet gluthation peroksydase.

Man har funnet ut at lave selenverdier i jordsmonn medfører økt tendens til kreft i befolkningen.

Det finnes om lag 1 mg Selen i kroppen vår. Det tas opp i tynntarmen, og det finnes i lever, nyrer, bukspyttkjertel og i testiklene.

Måleenheten for Selen er mikrogram (mcg)

 

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 100mcg. Anbefalte døgninntak er 50-200mcg.

De beste kildene for Selen i kosttilskudd er organsisk Selen i form av gjærselen eller selenmethionin.

Selen finnes blant annet i kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, ølgjær, nøtter, hvete, brun ris, hvitløk, løk, brokkoli, gjær, erter og tomater.

 

Funksjon

Hovedfunksjonen er Selenets antioksidative egenskap ved at det inngår i enzymet selen-gluthation-peroksydase. Dette enzymet beskytter de røde blodlegemene og cellemembranene mot frie radikaler som forårsaker skader på celler og vev.

Selen stimulerer sammen med Vitamin E dannelsen av antistoffer, og Selen kan også beskytte organismen mot skadelige tungmetaller som kvikksølv og kadmium ved å binde disse til en inaktiv form.

Man vet også at Selen bedrer sædkvaliteten og er dermed et viktig tilskudd til menn med infertilitetsproblemer.

 

Praktisk Bruk

Barn bør innta 30-100mcg daglig for å forebygge mangler, mens voksne bør innta 100-200mcg.

Menn med nedsatt sædkvalitet bør innta 300-400mcg.

Dyreforsøk, epidemiologiske forsøk og kliniske forsøk har vist at Selen forebygger kreft og beskytter mot hjerte- og karlidelser.

Også mennesker med leddbetennelser har nytte av Selentilskudd. I disse tilfellene bør doseringen være 200-800mcg daglig.

Selenets effekt på lidelser som autoimmune sykdommer og AIDS knytter det seg også interesse til. Siden Selen og Vitamin E virker best i sammen, bør disse som regel inntas samtidig.

 

Virkning

–         Selen konserverer organismen og beskytter mot harskning (antioksidanteffekt mot frie radikaler)

–         Stimulerer immunsystemet og beskytter mot infeksjoner

–         Regulerer vevshormoner som f.eks prostaglandiner, som har bl.a betydning for smerteterskelen

–         Øker det gode kolesterolet (HDL-kolesterol)

–         Gjør cellene mer motstandsdyktig mot kreft (antimutagen)

–         Motgift mot radioaktiv stråling, cellegift, alkohol, bly, kvikksølv, arsen og bivirkninger fra nervemedisin

–         En del av et veldig viktig enzym (glutathion-peroksydase, GPx)

 

Mangeltilstander

Lave Selenverdier er funnet ved følgende sykdommer:

Tilbakevendende infeksjoner, allergi og astma, reumatiske sykdommer, bindevevssykdommer, kreft, sklerose, eksem og for tidlig aldring.

 

Bivirkninger

Selendoser på inntil 300mcg daglig medfører ingen fare for bivirkninger. Doser over dette kan gi symptomer som løksmak eller metallsmak. Man bør da avbryte kuren, eventuelt redusere inntaket.

 

The Broccoli Company

TBC har Økologiske Helsekostprodukter, produsert etter GMP-Standard, hvor følgende inneholder Selen:

 

–         AntiOx #3: Inneholder 50mcg per tablett (gir 150mcg per dag)

–         CogniCore: Inneholder 25mcg per tablett (gir 50mcg per dag)

 

Sjekk ut produktene: Klikk Her!

http://shop.thebroccoli.com/TeamHaugen